Microsoft word - pandemiplan for bokn kommune.doc

Skal behandlast i kommunestyret 13. oktober PANDEMIPLAN
kommuneoverlege Dag-Helge Rønnevik Kontrollert av helsesjef Godkjent av rådmann Jan JEN Erik Nygaard
Innhold:
1
Innledning .3
1.1 Om influensapandemi . 3 1.2 Målsetting pandemiplan. 3 1.3 Nøkkeltall influensapandemi ”svineinfluensa” 2009 (ny influensa A H1N1) . 3 1.4 Nasjonale planer og veiledere . 4 1.5 Definisjoner . 4 1.6 Fasene i en pandemi. 4 1.7 Scenarioer Bokn kommune. 4 1.8 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner. 5 1.9 Rullering og endring av planen . 5 Ansvar og myndighet .5
2.1 Kommunens myndighet og ansvar. 5 2.2 Kriseledelse. 6 2.3 Kommuneoverlege og koordinator . 6 Informasjon ved pandemisituasjon.6
Oppgaver under en pandemi.7
4.1 Mobilisering og organisering av helsepersonell. 7 4.2 Opprettholde samfunnskritiske funksjoner . 7 4.3 Rapportering . 7 4.4 Mottak, diagnostisering, behandling og pleie av pasienter . 8 Mottak og diagnostisering . 8
Behandling av pasienter. 8
Prioritering av målgrupper for antiviralia . 8
4.5 Legemidler og nødvendig medisinsk utstyr. . 9 4.6 Stenge virksomheter som samler flere mennesker . 9 4.7 Avlyse/ forby møtevirksomhet. 9 4.8 Vaksinasjon. 9 Prioriteringsliste for Bokn kommune. 10
Vaksinelogistikk . 11
Gjennomføring av vaksinasjon . 11
4.9 Geistlige tjenester. 12 4.10 Anbringelse av døde . 12 Oversikt hovedoppgaver instans / virksomhet.12
Vedlegg .16
6.1 ROS-analyse . 16 6.2 Kartleggingsskjema – kontinuitetsplanlegging Bokn kommune. 17 Avdeling for psykisk helse . 17
Sykestua . 18
Legekontor . 19
Skole og SFO. 20
Barnehage . 21
Teknisk seksjon . 22
Servicetorg . 23
Bo- og aktivitet. 24
Helsestasjon . 25
1 Innledning
1.1 Om influensapandemi

Innledningen til dette kapitlet er hentet fra Nasjonal plan for pandemisk influensa.

Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier av influensa som opptrer
med varierende mellomrom og som kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og
økonomisk, og sette store deler av samfunnet ut av funksjon. I vår del av verden regnes
pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte
krisetilstander.
Den raske luftbårne smittespredningen kan ikke forhindres, og viruset vil ramme alle
aldersgrupper og samfunnslag uten hensyn til personlig livsstil eller atferd. Det er ikke mulig
å stanse et pandemisk influensavirus ved forsterket grensekontroll eller karantenetiltak.
Uten en klar strategi for hvordan en slik katastrofe skal håndteres, vil tiltakene måtte bli
tilfeldige og usystematiske. Denne beredskapsplanen legger til rette for en rask og samordnet
reaksjon når det er sannsynlig at en influensapandemi kan utvikle seg.
Kommunehelsetjenesten må organisere alle allmennpraktiserende leger og helsesøstre, slik at
man best mulig kan mobilisere, bevare og styrke arbeidsstokken. Det kan bli aktuelt å
rekruttere pensjonerte helsearbeidere og studenter for å øke kapasiteten.
Det vil bli økt behov for tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie, samtidig som man
må regne med sykdom også innen disse gruppene. Kommunen må legge planer for hvordan
en slik situasjon kan løses (bruke deltidsansatte i full stilling, trekke inn vikarer, samarbeide
med institusjonshelsetjenesten med videre).
Apotek må regne med økt etterspørsel etter febernedsettende og smertestillende midler samt
andre midler til behandling, slik som antibiotika. Denne planen må bygge på og ses i
sammenheng med kommunenes overordnede beredskapsplan.
1.2 Målsetting pandemiplan
 Redusere sykelighet og død  Pleie og behandle syke og døende  Opprettholde nødvendige samfunnsfunksjoner  Ta hånd om de døde på forsvarlig måte  Gi fortløpende informasjon (helsevesen, publikum, media)
1.3 Nøkkeltall influensapandemi ”svineinfluensa” 2009 (ny influensa A H1N1)
• 15 uker pandemi
• Topp i uke 6-7
• Opptil 30 % syke = Bokn 240
• Opptil 15 % sengeliggende = Bokn 123
• 1-3 dager inkubasjonstid
• Smittsom fra du blir syk til 5-7 dager
• 7 dager syk (gjennomsnitt)
• 30 % oppsøker lege
• 1/100 alvorlig syk
• Innleggelse gjennomsnittlig 5 dager
• 20% av innlagte trenger intensivbehandling • Komplikasjoner yngre personer (lungebetennelse) • Mer smittsom enn vanlig influensa men mindre dødelig • Dødsfall: de med underliggende sykdom
1.4 Nasjonale planer og veiledere
Bokn kommune har brukt pandemiplanene til Solør-kommunene, Tysvær, Eigersund og Sauda som utgangspunkt for denne pandemiplanen. Videre er planen basert på nasjonale planer og veiledere som er viktige dokumenter: 1. Nasjonal beredskap for pandemisk influensa (Helse- og omsorgsdepartementet) 2. Pandemiplanlegging i kommunehelsetjenestesten (Hdir) 3. Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner (FHI) 4. Kontinuitetsplanlegging – pandemisk influensa (DSB)
1.5 Definisjoner
Pandemi: Verdensomspennende epidemi av influensa.
1.6 Fasene i en pandemi
De ulike fasene under en pandemi beskrevet av Verdens helseorganisasjon (WHO): Faser Beskrivelse
Interpandemisk
Ingen nye influensavirustyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav. Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker. Pandemisk
årvåkenhetsperiode
Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter. Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker. 5. Økende, men ikke svært Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk smittsomt begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko). Pandemisk periode
Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen.
1.7 Scenarioer Bokn kommune
Det er umulig å forutsi hvordan en pandemi vil utvikle seg. Basert på pandemier i forrige
århundre har Nasjonal plan lagt opp til to hovedscenarioer. I Bokn kommune (823 innbyggere
i 2009) vil dette få slike konsekvenser:
Bokn kommune (823 innbyggere)
Moderat pandemi
(0,1-0,4% av totale befolkning)
Bokn kommune (823 innbyggere)
Katastrofal pandemi
(25 % av totale befolkning) Overdødelighet
Ikke alle vil bli syke på en gang. Sykdommen kommer trolig i flere bølger over noen
måneder. Den andre bølgen er ofte sterkest. En bølge vil vare en del uker, men hver enkelt
person vil som oftest bare være syk en ukes tid.
1.8 Sammenheng med kommunale beredskapsplaner
Kommunenes beredskapsplan for pandemisk influensa er en del av smittevernplanen, som
igjen må sees i sammenheng med beredskapsplan helse- og sosialtjenesten. Kommunen skal
ha gjort en ROS-analyse med tanke på en pandemi. Pandemiplanen må ses i sammenheng
med:
Smittevernplan
Helsemessig og sosial beredskapsplan, del A - Generell del
Helsemessig og sosial beredskapsplan, del B - Operativ del
Kommunens overordnede kriseplan
1.9 Rullering og endring av planen
Planen oppjusteres ved endringer i lover, forskrifter eller veiledninger. Planen rulleres politisk hvert fjerde år med første vedtak høsten 2009. Mindre justeringer av planen utføres fortløpende av smittevernlegen. 2 Ansvar og myndighet

2.1 Kommunens myndighet og ansvar
Kommunehelsetjenesteloven § 1–1: Kommunehelsetjenesten skal yte nødvendig
helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg i kommunen.  Lov om vern mot smittsomme sykdommer. § 7–1: Ved influensapandemi skal
kommunen sørge for at alle som oppholder seg i kommunen er sikret nødvendige forebyggende tiltak – herunder vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie. Kommunen eller den smittevernansvarlige kommunelegen skal videre ha oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre forebyggingstiltak, som vaksinasjon, jf. smittevernloven §§ 7–1 og 7–2.  En influensapandemi vil få store konsekvenser for pleie- og omsorgssektoren med dens ansvar for hjemmeboende eldre, funksjonshemmede og syke. Dødelighet, sykelighet og prioriteringsproblemer vil øke. Pandemien vil ramme faste brukere av tjenestene, og vil dessuten føre til nye brukere og vil ramme personalet.
2.2 Kriseledelse
 Kommunen har besluttet at det ikke skal etableres en egen ”pandemigruppe”, men at ved en pandemi vil det bli etablert vanlig kriseledelse der kommuneoverlege / smittervernlege fra 2009 har fått obligatorisk plass.  Annet fagpersonell vil bli trukket inn etter behov (for eksempel helsesøster som vil fungere som koordinator for vaksinering).
2.3 Kommuneoverlege og koordinator
 Kommuneoverlegen er ansvarlig for vurdering av om pandemiplanen skal settes i verk, og organisering og skalering av pandemitiltak i Bokn kommune. Han er den person som skal ha kontakt med Folkehelsa.  Kommuneoverlegen har delegert myndighet til å utpeke ledende helsesøster til koordinator i tråd med pandemiplanen. Koordinator rapporterer til kommuneoverlegen.  Både kommuneoverlegen og koordinator skal være døgnkontinuerlig tilgjengelig på 3 Informasjon ved pandemisituasjon
Det henvises til www.pandemi.no
Se kommunens plan for kriseledelse.
Kommunelegen er i samråd med kriseledelsen informasjonsansvarlig. Dette blir utført i
samsvar med kommunenes overordnede beredskapsplan og via kommunenes hjemmesider.
Det må informeres om
o Den løpende utviklingen av epidemien i utlandet og i Norge o Sykdommens ytringsform, inkludert alvorlighet o Selvhjelp: når bør man søke lege, hvordan man kan behandle og beskytte seg selv o Reiserestriksjoner o Fordeling av vaksiner, antiviralia, antibiotika og andre medikamenter o Beredskapssituasjonen i kommunehelsetjenesten, ved sykehus og annen viktig Det må gis god informasjon til
Kommunikasjonsplan med lokale tiltak (hvem, hva, hvor):
 Plan for vaksinering  Utdeling av antivirale midler (”tamiflu”)  Omsorgstiltak overfor barn og voksne Kommunikasjon:
 Samordnet informasjon i og fra kommunen  Samarbeide med Sveio og Tysvær mht legevakt og korrekt informasjon 4 Oppgaver under en pandemi

4.1 Mobilisering og organisering av helsepersonell

Varsling og mobilisering skal skje i tråd med del C i plan for Helsemessig og sosial beredskap
og overordnet kriseplan
I Bokn kommune har hver enhet i helsetjenesten beskrevet organisering av personell ut fra et
forventet høyt sykefravær på opptil 30 % (se vedlegg med kartleggingsskjema for hver enhet).
Det er gjort en kontinuitetsplanlegging og kartlegging over hvilke oppgaver som MÅ utføres
og hvilke som kan utsettes, samt hvilken minimumsbemanning som er nødvendig for å utføre
de viktigste oppgavene.
Hver enhet skal ha en oversikt over ekstra personell som kan kalles inn for å opprettholde
minimumsdrift. Kommunen bør også vurdere å ha avtaler med nabokommuner om gjensidig
bistand ved høyt fravær dersom det går utover prioriterte oppgaver.
Kriseledelsen har myndighet til å omdisponere personell og bruke disponible ressurser. Det
vil bli behov for å utvide stillinger og utvide til inntil 13 timers skift (jmf. Arbeidsmiljøloven
§ 10-6 Overtid og § 10-12 Unntak). Virksomhetsledere blir ansvarlige for å ha oversikt og
innkalle personell.
Servicetorget blir møtested for frivillige.
Det vil være et arbeidsgiveransvar å sikre at forsvarlighetskravet ivaretas, og at personellet
bare settes til å utføre oppgaver som vedkommende er kvalifisert for, under nødvendig
overoppsyn av autorisert personell. Det kan bli aktuelt å rekruttere pensjonerte helsearbeidere
og studenter for å øke kapasiteten, jf. helsepersonelloven.
4.2 Opprettholde samfunnskritiske funksjoner
I Bokn kommune har nøkkelbedrifter som Bokn Plast, Fjord1 og Coop sommeren 2009 blitt invitert til å foreta en kontinuitetsplanlegging og kartlegging på samme måte som kommunens egne enheter. Private bedrifter har ofte egne planer som er satt i gang, men kommunen ønsker å være offensiv og bidra med informasjon og hjelp til dette arbeidet om nødvendig. Som samfunnskritiske funksjoner som er viktige å opprettholde kan nevnes:
4.3 Rapportering
I forbindelse med pandemisk situasjon følges de til enhver tid gjeldende overordnede nasjonale rapporteringslinjer. Kommuneoverlegen rapporterer vanligvis til fylkesmannen som videre rapporterer til folkehelseinstituttet. 4.4 Mottak, diagnostisering, behandling og pleie av pasienter
Primær kontakt med mulig smittede / syke skjer enten via fastlege eller legevakt. AMK
betjener legevakttelefon hele døgnet (telefon 52 74 85 22).
Generell organisering:
o Tilstrekkelig telefonkapasitet (servicetorget fungerer som mottak for spørsmål fra publikum og kan sette innringer i kontakt med kommuneoverlegen dersom behov). o Informasjon til befolkningen så de vet hvor de skal ringe o Betjent av opplært personell med delegert myndighet av lege og klare  Triage vurdering over telefon:
o Trenger ikke legevurdering, kan behandles hjemme o Trenger undersøkelse av lege o Informasjon om oppfølgingskontakt o Informasjon om smitteverntiltak o Eventuell vurdering av nærkontakter o Kartlegge behov for hjelp/pleie  Hendelser som krever straksvurdering:
o Pasienter som meldes fra pleie- og omsorgssektoren med behov for avansert o Pasienter som hurtigutskrives fra sykehus o Utbrudd blant mange beboere i bofellesskap/kommunale institusjoner, o Beslutning om oppgradering av hjemmebasert behandling på grunn av press på o Direkte innlegging på sykestua av eldre som er syke men som ikke trenger Overordnet strategi vil være at den syke skal behandles hjemme så lenge det anses som forsvarlig. Legekontorene organiserer seg slik at smittepresset på andre pasienter minimeres gjennom å benytte alternative venterom og innganger. Nasjonale retningslinjer følges for hvem som skal tilbys antiviral behandling. I den akutte krisen må hver enkelt tjenesteyter ivareta psykososial omsorg for pasienter og pårørende. Barnevernet får ansvar for å ta hånd om barn som er blitt foreldreløse eller har syke foreldre. 4.4.3 Prioritering av målgrupper for antiviralia Primærprofylakse;
 Vedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten?  Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester etter en nærmere Sekundærprofylakse;
 Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke en periode hvor de var  Behandling Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner?  Behandling Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner?
(På www.pandemi.no finnes gjeldende nasjonale retningslinjer – disse endres ofte, derfor er
det satt spørsmålstegn bak alle punktene).
4.5 Legemidler og nødvendig medisinsk utstyr.
Distribuering av legemidler og nødvendig medisinsk utstyr er avhengig av to sentrale aktører;
transport og apotek. Prioritering (og hermed indikasjon) for bruk av legemidler følger
nasjonale retningslinjer. Kommuneoverlegen overvåker korrekt foreskrivning av foreskrevet
antivirale midler. Apotek kan levere nok ”Tamiflu” (oseltamivir) fra dag til dag (fra nasjonalt
lager).
Kommunen skal i følge Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa sørge for at
forsyningssikkerheten for viktig materiell, utstyr og legemidler er tilfredsstillende
(s.106). Kommunen vil ha økt behov for munnbind, åndedrettsvern, beskyttelsesfrakk, visir
og hansker. Den nasjonale planen (s.56) gir SHdir oppdrag med å utrede behovet for om det
bør etableres et nasjonalt lager av slikt materiell til bruk for helsetjenesten, eller om alle
virksomheter skal sørge for dette selv. Kommunen avventer SHdir anbefaling, og må være
forberedt på å bygge opp egne lagre av slikt utstyr.
4.6 Stenge virksomheter som samler flere mennesker
 Kommunelege i samarbeid med kriseledelse vil evt. fatte hastevedtak.  Smittevernloven
4.7 Avlyse/ forby møtevirksomhet
 Kommunelegen i samarbeid med kriseledelse vil evt. fatte hastevedtak.
4.8 Vaksinasjon
Vaksinasjon med en riktig sammensatt influensavaksine kan minske effekten av sykdommen,
særlig i de befolkningsgruppene som har størst risiko for alvorlig sykdom og død forårsaket
av influensa. I perioden mellom pandemiene anbefales disse risikogruppene å la seg vaksinere
hver høst før influensasesongen.
Under ordinære, ikke pandemiske forhold, vil vaksinen gi beskyttelse mot influensa etter en
ukes tid. Hos yngre personer angis vaksinen å gi 80 % beskyttelse, hos eldre noe dårligere
(50-60 %). Beskyttelsen synes imidlertid å være noe bedre mot alvorlig sykdom og død enn
mot infeksjon.
Ved en pandemi vil hele eller store deler av befolkningen mangle immunitet mot det aktuelle
viruset. Dette kan føre til at beskyttelse kan inntre senere eller kreve to doser vaksine.
Ved begrenset tilgang på vaksine må denne fordeles på prioriterte grupper. Publikum må
opplyses hvorfor vaksine ikke blir allment tilgjengelig. Vaksinasjon bør om mulig
gjennomføres før pandemien starter. Hvis ikke dette lar seg gjennomføre (pga manglende
vaksine), bør først og fremst personer som ennå ikke har gjennomgått influensa i de prioriterte
gruppene tilbys vaksine.
Uansett mengde vaksine som blir tilgjengelig, må man velge en vaksinestrategi eller en kombinasjon av strategier, og prioritere. Begrenset vaksinetilgjengelighet kan by på en rekke medisinsk etiske problemstillinger. 4.8.1 Prioriteringsliste for Bokn kommune Anslått antall
Smitteeksponert personell i helsetjenesten
 Pleietjenesten (21)  Helsestasjon (1) Voksne og barn med økt risiko for komplikasjoner
 nedsatt infeksjonsforsvar (5)  diabetes (15)  beboere på alders- og sykehjem (13 + 10)  personer som er over 65 år eller eldre (130) Barn i alder 6-24 måneder
Utvalgt nøkkelpersonell
 Administrasjon + servicetorg (10)  Kommunal ledelse (7 + 10)  Brann / redning (17)  Røde Kors (15) Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt
 Pleiepersonell Bo- og aktivitetssenter (6) Frivillige pleiere innen pleie- og
omsorgstjenesten og andre med pasient
kontakt

Barnehage
Grunnskolen inklusive SFO
10. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport
11. Personell i servicenæring med stor publikumskontakt
12. Alle andre
Valgene for hvilken strategi og prioritering man gjør er i siste instans politiske, og må derfor gjøres av politiske myndigheter. Det vil sannsynligvis bli foretatt endringer. Bokn kommune får tilsendt vaksiner basert på listen som er sendt inn til Folkehelseinstituttet.  Det er usikkert hvor mange doser influensavaksine Bokn kommune vil få tildelt ved  Vaksinene sendes til Bokn legekontor (bekreftet per fax 25.08.09).
Koordinator tar personlig imot vaksinene ved ankomst terminal for å hindre
 Vaksinene oppbevares i kjøleskap ved Bokn helsestasjon. Ved behov for ytterligere
kjølekapasitet ved Bokn helsestasjon, skal kjølerommet ved kjøkkenet på Bokn
sykestue benyttes. Vaksinen skal oppbevares ved en temperatur 2-8 grader.
Sprøyter og sprøytespisser vil bli distribuert av Helsedirektoratet i egen leveranse.
 Koordinator bestiller inn og sørger for overskuddslager av annet
vaksinasjonsmateriell som kan brukes fortløpende i den daglige drift. Dette må fornyes ved utgått dato.  Koordinator sørger for at de ulike vaksinasjonsstedene har tilstrekkelig med ressurser. – både personell, vaksine og materiell forøvrig – og utarbeider praktiske prosedyrer for vaksinasjon og registrering. Det antas at et team med en vaksinatør og 2 hjelpepersoner kan vaksinere 30 personer pr time.  500 doser får plass i en eske som er omtrent så stor som en skoeske.  Vaksinen er (2009) en 2-komponentvaksine som skal blandes rett før vaksinasjon.  Kommunens kriseledelse besluttet på møte 29.07.09 at det skal sendes ut flygeblad til
alle husstander i kommunen samt at det skal legges ut info på kommunenes
hjemmesider
og annonseres i Bygdabladet.
Prioriteringslisten vil bli fulgt dersom det ikke er nok vaksiner til alle.
 Både innkallingsmåte og prioriteringsrekkefølge må tilpasses helsemyndighetenes
 Pasienter ved bofellesskap, sykehjem, aldershjem og boliger med heldøgnspleie vaksineres av personalet ved institusjonene og hjemmesykepleien.  Pasienter i risikogruppene vaksineres (som ved vanlig sesonginfluensa) hos sine
respektive fastleger. Dette er etter avtale med nabokommunene Tysvær og Sveio og
av betydning for Bokn ettersom ca 50% av befolkningen fortsatt (2009) har fastlege
utenfor kommunen. Kommuneoverlegene i hver kommune har oversikt over antall
risikopasienter på de respektive legekontorene slik at korrekt antall vaksiner kan
sendes ut til disse.
Alle andre (ca 75 % av innbyggerne) kalles inn og vaksineres på Bokn helsestasjon i
henhold til de rutiner som blir bestemt for massevaksinasjon. Kommunen retter seg etter ”Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i helseforetak”. Det er ikke sikkert det vil bli gjennomført massevaksinasjon utover risikogruppene.  Ved massevaksinasjon vil enten Helsestasjonen eller møtelokalet på Boknatun benyttes, eventuelt begge. Det må være en plan for registrering – vaksinering – venterom.  Ved sterk mistanke om gjennomgått influensa må det i hvert enkelt tilfelle vurderes om det er hensiktsmessig med vaksinasjon.  Det vil gis tilbud om gratis transport for de som trenger det.
 Koordinator må ha en prosedyre for registrering av vaksiner i SYSVAK-registeret,
utfylling av vaksinasjonskort og døgntilgjengelig tilbud for oppfølging av personer med eventuelle bivirkninger.  Vaksinen kan bli satt samtidig med vanlig sesonginfluensa dersom dette
For mer detaljert planlegging se ”Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i
kommuner”.
4.9 Geistlige tjenester
Kontaktperson for kirkelige tjenester i forbindelse med alvorlig sykdom og dødsfall under en pandemi er Bokn kirkelige fellesråd: Boknatunvegen 13, 5561 BOKN Tlf: 52 75 25 47 Mobil: 93 41 54 40
4.10 Anbringelse av døde
Ut fra behovet vil kommunens kriseledelse ta stilling til hvilke kommunale lokaler som skal innredes til provisorisk bruk for formålet. 5 Oversikt
hovedoppgaver
instans / virksomhet

I interpandemisk periode er kommunens hovedoppgave å oppdatere og rullere
smittevernplanens pandemidel
Virksomheter /
Årvåkenhetsperiode Pandemisk
instanser
Kommunestyre
ekstramidler til gjennomføring av tiltak virksomheter, skole, barnehage, bad osv. beskyttelsesutstyr, antiviralia, vaksine felles journalsystem i forbindelse med vaksinasjon pasienter dersom ambulansetjenesten blir svekket 6 Vedlegg

6.1 ROS-analyse
Risiko- og sårbarhetsanalyse av mulige konsekvenser for en liten kommune (ligger på
www.pandemi.no):
Kommunestørrelse
Antall innbyggere
Stor variasjon pandemiens lokale
Hele befolkningen i samme fase av pandemien. innvirkning

Mobilisering og

Reell mulighet for at store deler av helsesektoren kan bli syke organisering
av helsepersonell
Planlegge nabokommunehjelp,nødvendig å ha inngått avtaler før en pandemi har utviklet seg. Koordinerende kriseledelse. Samfunnskritiske
tjenester
Få nøkkelpersoner. Gjøre avtaler om nabokommunehjelp Mottak, diagnose
Reservemottak må planlegges for aktiv behandling. og pleie av
Hjemmetjenesten må styrkes betydelig for et pasienter i
kommunen
Kapasitet
Verstefall
scenariet: 8% av
befolkningen
syke på samme
tid
Samordning med

 Kontakt med fastlegene, sykehjem/reservemottak og Utskrivelser/
Innleggelser
Legemidler og
Prioriteringer etter nasjonale retningslinjer. medisinsk utstyr
Planer for mottak, lagring og organisering av utsendelse/ distribusjon til vaksineenhetene. Plan for organisering av en massevaksinasjon. Smittevern-tiltak/
nformasjonsinnhenting: nasjonale retningslinjer og logistikk. Beskyttelsesutstyr
Plan for mottak, lagring og utlevering/distribusjon. Retningslinjer for bruk av beskyttelsesutstyr. Informasjon om smitteverntiltak til ansatte og befolkningen. 6.2 Kartleggingsskjema – kontinuitetsplanlegging Bokn kommune
Kritiske
Anslag på
Kreves det
Fravær (sett
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning i
spesialkompetanse for
kryss på
prioritert
krisesituasjon for å løse
å løse oppgaven –
funksjon som
rekkefølge
oppgaven med inntil 40 %
dersom ja, hvilken?
prioriteres)
20
Avdeling for
personalet i hjemmesykepleien før funksjonsnivået blir så lavt at det er fare for liv og helse personalmangel der, kan bruker måtte kontakte Haugesund sjukehus for bistand
Utfordringer i avdeling for psykisk helse i Bokn kommune ved eventuell
influensapandemi
Avdelingen kan få økt etterspørsel på grunn av krisereaksjoner hos den som blir syk eller dennes pårørende.
Særlig dersom barn/unge blir alvorlig syke eller dør kan vi få økt etterspørsel på grunn av krisereaksjoner. Det er
vanskelig å forutse hvor stor denne endringen kan bli. Så sant tjenesten har tilgjengelige ressurser må disse i
størst mulig grad omdisponeres etter behov. Ved stor etterspørsel etter krisehåndtering vil andre oppgaver settes
på vent eller avlyses. Eksempel på slike oppgaver er administrative rutiner og oppgaver (post, kurs, møter, ulike
samarbeidsfora), oppfølging til langtidsbrukere som har tilbud i spesialisthelsetjenesten, brukere som ikke er i
akuttfase av sykdommen og de som fungerer bra til tross for sykdom. Hvor mye som må kuttes avhenger av
hvilke ressurser vi har til rådighet.
Vi har flere brukergrupper som i ulik grad er avhengig av tjenesten:
 Brukere som får utlevert dosett: For å unngå fare for liv og helse må hjemmesykepleien overta denne funksjonen dersom tjenesten ikke har kapasitet.  Brukere med spesielle tiltak / spesielle prosedyrer: Disse brukerne må få oppfølging av hjemmesykepleien i den grad det lar seg gjøre dersom avdeling for psykisk helse er utilgjengelig. I verste fall kan vi måtte sende dem til spesialisthelsetjenesten for å utføre ulike oppgaver.  Brukere som trenger tilbudet for å forebygge uheldig utvikling av psykisk sykdom: Dersom tilbudet faller bort kan brukeren få en uheldig sykdomsutvikling som igjen kan føre til funksjonsnedsettelse. Dette kan føre til økt etterspørsel på andre deler av det kommunale hjelpeapparatet eller på spesialisthelsetjenesten. Kritiske
Anslag på
Kreves det
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning
spesialkompetanse
(sett kryss
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse
på funksjon
rekkefølge
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
ein auke i stillingsandelar for dei som er i deltidsstillingar + nytta seg av ferievikarar + evt. nytta seg av pensjonert pleiepersonell. Ein har og moglegheiten for å omdisponera personalet internt i seksjonen frå einingar som i krisesituasjon må nedprioriterast. Kritiske funksjoner i
Anslag på
Kreves det
Kommentar
prioritert rekkefølge
minimumsbemanning spesialkompetanse (sett kryss
i krisesituasjon for å

for å løse
på funksjon
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
journalsystem av IT-ansvarlig. Dersom lege blir syk kan spl besvare telefon og gi enkle råd og triagevurdering, gjerne i samarbeid med AMK. Kritiske
Anslag på
Kreves det
Fravær (sett
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning spesialkompetanse kryss på
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse
funksjon som
rekkefølge
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
frå arbeidet sitt for I verste fall må nokre elevane prioritert. Undervisninga tilpassa situasjonen. Kritiske
Anslag på
Kreves det
Fravær (sett
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning spesialkompetanse kryss på
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse
funksjon som
rekkefølge
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?

Navn på enhet
Kritiske funksjoner i
Anslag på
Kreves det
Kommentar
prioritert rekkefølge
minimumsbemanning spesialkompetanse (sett kryss
i krisesituasjon for å

for å løse
på funksjon
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
Kritiske
Anslag på
Kreves det
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning spesialkompetanse
(sett kryss
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse oppgaven
på funksjon
rekkefølge
løse oppgaven med
– dersom ja,
inntil 40 % fravær
hvilken?
prioriteres)
20 30 40
%
Servicetorg 1.Publikumsmottak/ 1 - 2 personer Kritiske
Anslag på
Kreves det
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning spesialkompetanse (sett kryss
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse
på funksjon
rekkefølge
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
 Ser at kommunen sin målsetting er at alt skal være i full drift. Når det gjelder de to av våre beboere som kun er på dagaktivitet / avlastning så ønsker foresatte at de ikke skal være her ved ett stort sykefravær pga. svineinfluensa.  Vi er vanligvis kun 1 stk personale på arbeid om vi har 1 eller 3 bebuere inne på ein gong. 1 person må vi altså ha i arbeid på grunn av den bebueren som bor her fast og treng bemanning dag/ kveld.  Som vi snakket om så er det allikevel alternativ om det blir et stort sykefravær. Personalet ved Bu og Aktivitet kan være behjelpelig på sjukestova i tillegg til å ha vår bruker. Ved en slik situasjon har vi en avlastningsbustad ledig her. Har ikkje tatt i betraktning at pårørende kan bli sjuke og ikkje har mulighet til å ha brukerene hjemme på fulltid.  Den ene av våre brukere klarer seg selv over lang tid men jeg tror av ulike årsaker at ho ikkje skal flytte  Konklusjon. Vi er 4 fast ansatte i Bu og Aktivitet og vi har en vikar. Vårt minimum bemanningsbehov er 1 dagvakt og 1 kveldsvakt både hverdag og helg. Kritiske
Anslag på
Kreves det
Kommentar
funksjoner i
minimumsbemanning spesialkompetanse
(sett kryss
prioritert
i krisesituasjon for å
for å løse
på funksjon
rekkefølge
løse oppgaven med
oppgaven –
inntil 40 % fravær
dersom ja,
prioriteres)
hvilken?
vektkontroll, kan gå via legekontoret og veie barnet på egenhånd på helsestasjonen. undervisning av helsesøster på skolen blir avlyst. Helsesøster og helsesjef er enige om at helsestasjonen holdes stengt de ukene helsesøster er i Stavanger på videreutdanning og ved sykdom. Det er vanskelig å få vikar til helsestasjonen, derfor blir ikke arbeidet med å finne eller lære opp ny vikar prioritert. Ved sykdom tar helsesøster kontakt med servicetorget og gir beskjed hvis hun ikke kan møte. Da henger servicetorget opp lapp på døra til helsestasjonen om at den holdes stengt pga sykdom. Helsestasjonen har ingen akutte oppgaver som ikke kan utsettes. Foreldre med nyfødte barn bes henvende seg til barselsavdelingen på sykehuset( inntil barnet er 6 uker gammelt) eller til sin fastlege. Spedbarn som bør ha oppfølging på vektkontroll, kan gå via legekontoret og veie barnet på egenhånd inne på helsestasjonen. Spedbarn- og barnekontroller blir avlyst. Helsesøster finner ny tid til kontrollene når hun er tilbake på arbeid. Avtalte vaksinasjoner og undervisninger på skolen blir avlyst. I 2009-2011 tar helsesøster videreutdanning. Undervisningen foregår som ukesamlinger, så enkelte uker blir helsesøster ikke tilgjengelig i kommunen. Helsestasjonen holdes da stengt. Helsestasjonen kommer til å ha åpent en del torsdager i tillegg til vanlige åpningstider de ukene det ikke er studier. Helsesøster er ansvarlig for koordinering av massevaksinasjon ved pandemi. Dersom helsesøster er på studier eller er syk, bes Anne Lise Nilsen overta ansvaret som ansvarlig sykepleier for massevaksinasjon. Helsesøster er bosatt i kommunen og kan møte på kort varsel ved kriser/ katastrofer Bokn 3.9.09 Henriette S. Lindanger, Helsesøster, Bokn kommune

Source: http://www.bygdabladet.no/doc//PDF/Planar/Pandemiplan%20for%20Bokn%20kommune.pdf

Xpp-pdf support utility

Pharmaceutical Law & Industry Report® Reproduced with permission from PharmaceuticalLaw & Industry Report, 9 PLIR 945, 07/22/2011. Copy-right ஽ 2011 by The Bureau of National Affairs, Inc. (800-372-1033) http://www.bna.comNew Regulatory Actions Underscore Global Antitrust/CompetitionRisk of Altering Product Offerings in Light of Imminent Generic CompetitionBY RICHARD S. GOLDSTEIN,

Medical guide 01.pdf

FEDERATION INTERNATIONALE DE SKI INTERNATIONAL SKI FEDERATION INTERNATIONALER SKI VERBAND MEDICAL GUIDE 2001/2002 Table of Contents FOREWORDS.4 THE TASKS, RIGHTS AND DUTIES OF THE MEDICAL COMMITTEE OF THE INTERNATIONAL SKI FEDERATION .6 The Structure of the International Ski Federation.6 THE FIS MEDICAL SUPERVISOR AND HIS ROLE.6 MEDICAL SERVICES AT SKI COMPETITIONS.7

Copyright © 2010-2019 Pdf Physician Treatment